SENDT BORT
FAKTA OM MISJONÆRBARNSAKEN
Norge har vært et av de landene som, i forhold til folketallet, har hatt flest misjonærer. Tusenvis av familier (misjonærer og misjonærbarn) har siden 1800-tallet blitt send til fjerne himmelstrøk.
Mange av organisasjonene startet fra 1950-tallet med internatskoler for misjonærbarna. Dette skulle bidra til at misjonærene kunne fokusere all sin innsats på misjonsarbeidet. Tusenvis av barn ble gjennom disse ordningene ufrivillig adskilt fra sine foreldre og sendt bort på internat, ofte langt unna, og ofte i lengre perioder. Ordningene ble praktisert helt frem til 2010.
Allerede på 80 og 90-tallet kom de første varslene om urett og utfordringer, men det var ikke før på slutten av 2000-tallet gjennom bla. Normisjon sin kartlegging og IRIS-rapporten (NLM og NMS) at omfanget av internatskoleordningene kom frem i offentligheten.
Noen av funnene i IRIS-rapporten fra 2009 var blant annet;
- Misjonærbarn har mer psykiske plager enn befolkningen for øvrig *
- Dobbelt så mange er uføretrygdet (i 2009) av misjonærbarn som bodde på internat vs. de som bodde hjemme hos foreldre *
- 14% av barna som bodde på internat oppgir at de opplevde seksuelle krenkelser *
- En andel på 28% svarte at de ble mobbet under skolegangen i utlandet, av disse ble 60% mobbet ukentlig eller oftere. Flertallet ble mobbet av medelever eller av lærere/personalet på skolen. *
- 62% av misjonærbarna følte seg som fremmede da de kom tilbake til Norge *
- Hvert fjerde tidligere misjonærbarn har fortalt om traumatiske opplevelser på skoleinternat og dårlig oppfølging. **
Kilder: * IRIS-rapporten 2009 ** Stavanger Aftenbland 28.06.23
De ulike misjonsorganisasjonene lovet bot og bedring, men tok i varierende grad misjonærbarna på alvor. Lite ble gjort og de ordningene som ble etablert var sjeldent i forhold til den uretten misjonærbarna hadde lidd.
Vi kan ikke ha det slik at barn blir ofret på misjonens alter. Derfor må vi ta opp hele komplekset om hvordan kallet blir formidlet, Ola Tulluan i Norsk Luthersk Misjonssamband (2009)
Misjonærbarnsaken fikk i 2023/2024 fornyet aktualitet blant annet gjennom en ny beklagelse fra Misjonssambandet i 2023 ovenfor misjonærbarn og misjonærer (foreldre), og nå sist gjennom dokumentarserien Misjonærbarna av og med forfatter Øystein Stene utgitt på Fabel 17. januar 2024.
🎧 Podkasten om Misjonærbarna gir over 7 episoder et dystert innblikk i den urett som tusenvis av misjonærbarn opplevde gjennom å bli systematisk utsatt for omsorgssvikt i guds navn. Hva fikk egentlig foreldrene til å forlate utrygge små barn på en ukjent og underbemannet internatskole med fremmede voksne?
Så utrolig bra at dere har dannet denne støttegruppen. Dette trenger vi! Takk! (Misjonærbarn)
I desember 2023 ble søsknene Jarle og Anne Marit Naustvik og Målfrid Kvålo enig om at de ønsket å gjøre noe. Alle tre hadde ulike erfaringer fra det å vokse opp adskilt fra foreldre på internatskole, men hvor alle delte et brennende ønske om å gi misjonærbarna en rettferdig oppreisning og verdigheten tilbake. Dette ble starten på støttegruppa Sendt Bort.
Støttegruppa opplevde en rask medlemsvekst og greide gjennom en rekke medieoppslag å sette søkelys på Misjonærbarnsaken. I tillegg la gruppen sammen med Abid Raja (V) press på myndighetene slik at det ble satt i gang en offentlig kartlegging av staten sin rolle i tilknytning til internatskolene i utlandet. (omfang av økonomisk støtte og tilsyn med disse skolene)
I samme periode startet dialogen med ledelsen i Misjonssambandet opp, og gjennom konstruktive samtaler våren 2024 ble partene enig om en forpliktende handlingsplan for misjonærbarna den 25. mai 2024.
Høsten 2024 har støttegruppa innledet samtaler med øvrige misjonsorganisasjoner i Norge med mål om å etablere forpliktende handlingsplaner også for deres misjonærbarn. Støttegruppa har et håp om at alle misjonærbarn uavhengig av organisasjon skal ha tilgang til de samme gode tiltakene og rettighetene i 2025.