Viktig at staten anerkjenner misjonærbarnas historie og statens egen rolle
– Det er svært viktig at myndighetene både ser og anerkjenner misjonærbarna sin historie. En historie som for alt for mange innebærer både omsorgssvikt og mangelfull opplæring på statsfinansierte internatskoler i utlandet. Det mange av oss opplevde av urett hadde ikke vært mulig dersom dette ikke var støttet av staten, sier Jarle Naustvik, nestleder i støttegruppa Sendt Bort.
Han og resten av styret i Sendt Bort ble i dag tatt i mot av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) som fortalte at hun var sterkt preget av misjonærbarnas historie.
Møtet i dag bekreftet for første gang det vi lenge har trodd, nemlig at også en del av internatene var finansiert av staten, og at staten i en årrekke ukritisk har finansiert norske misjonsskoler og internat i utlandet uten at det ble gjort systematiske tilsyn for å påse at barna fikk en god utdanning og ble ivaretatt på en god måte.
Kartleggingen viser blant annet at
Staten har gitt økonomisk tilskuddet til Misjonssambandet etter de tilskuddsreglene som har fremgått av lovene i det aktuelle tidsrom. Hvor stort dette tilskuddet var i tidsrommet fra 1970 til 2010, sier ikke kartleggingen noe om.
Det er ført få statlige tilsyn og oppfølging med de norske utenlandsskolene, og tilsyn og oppfølging har kun rettet seg mot skoledriften – ikke internatdriften.
Departementet har i kartleggingen ikke funnet varsler, eller annen informasjon, som tilsier at staten var kjent med de kritikkverdige forhold som har kommet frem i ettertid.
Det er sannsynliggjort at staten har bidratt til å også finansiere deler av internatdriften ved enkelte skoler
Departementet viser til at påstandene om kritikkverdige forhold knyttes til internatene og ikke til undervisningen gitt ved de aktuelle skolene
Vi hadde håpet på flere detaljer og tydeligere konklusjoner. Det vi fikk presentert var rett og slett tynt og lite konkret.
- Vi hadde håpet på flere detaljer og tydeligere konklusjoner. Det vi fikk presentert var rett og slett tynt og lite konkret. Vi vet fortsatt ikke hvor mye statlig støtte som er gitt til internatskolene i regi av Misjonssambandet, og vi er heller ikke forelagt en oversikt over antall tilsyn som er gjort og hvilke kriterier disse er gjort ut fra, eller hvilke funn som er gjort ved disse tilsynene. Det er med andre ord fortsatt mange ubesvarte spørsmål som vi mener staten ikke kan la være å se nærmere på, sier Naustvik.
Nå er Sendt Bort opptatt av at denne kartleggingen må følges opp med nye og konkrete tiltak som gjør det mulig for alle barn av norske misjonærer å få gode og verdige liv.
I rapporten som ble presentert kommer det også frem ny og viktig informasjon knyttet til forholdet mellom skole og internat. Det at departementet har funnet eksempler på at det også er gitt tilskudd til internatdriften, en ordning hvor det i ettertid har kommet frem en rekke kritikkverdige forhold er nytt og overraskende. At det heller ikke er indikasjoner på at det er ført tilsyn med noen av disse internatene er oppsiktsvekkende.
Norske misjonsdrevne skoler i utlandet var en praksis og en satsning som den norske staten fullhjertet stod bak og støttet med penger og anerkjennelse, uten at det ble gjort vurderinger eller tiltak for å sikre at norske barn ble ivaretatt på en god måte. En av de største internatskolene tilhørende Misjonssambandet ble åpnet av Kong Olav i Etiopia i 1966.
I dag er vi voksne, men barndommen preger fortsatt livene til mange misjonærbarn.
– I dag er vi voksne, men barndommen preger fortsatt livene til mange misjonærbarn. Alt for mange familiebånd ble brutt og er fortsatt skadet. Mange misjonærbarn sliter med barndomstraumer og psykisk og fysisk uhelse er et gjennomgangstema, med påfølgende økonomiske og sosiale utfordringer. Norsk misjonshistorie påvirker i stor grad fortsatt mange liv, og det er vi som sitter igjen med kostnadene, sier Naustvik.
Sendt bort presenterte følgende ønsker for videre prosess til kunnskapsministeren:
1. Misjonærbarnas historie og situasjon må bli sett og anerkjent. Sendt Bort ønsker en anerkjennelse av at staten hadde en rolle ved å finansiere og støtte ikke bare skolevirksomheten, men også i enkelte tilfeller selve internatdriften som var til stor skade for alt for mange av barna.
2. Kartleggingen bør utvides til alle misjonsorganisasjonene som fikk statsstøtte og den bør også kartlegge forholdet mellom skole og internat grundigere.
3. Myndighetene bør iverksette en undersøkelse av hvordan det går med misjonærbarna i dag.
4. Sendt Bort bør få økonomisk støtte slik at støttegruppa kan skape forutsigbare rammer for alle de som trenger hjelp fra gruppa.
Støttegruppa Sendt Bort ble stiftet i desember 2023 med formål om å bidra til gode og verdige liv for alle misjonærbarn. Barn som ble sendt bort i Guds navn på internatskoler i utlandet. Det er estimert at inntil 10.000 norske barn i løpet av norsk misjonshistorie har blitt tatt med ut av Norge og ut av norsk skole fordi foreldrene misjonerte i utlandet. Undersøkelser viser at misjonærbarna fikk varierende læreforhold, i større grad ble utsatt for ulike former for omsorgssvikt og overgrep, og at mange ble utsatt for mobbing og utenforskap – både på internatskolene i utlandet, men også da de kom hjem til Norge ukjent med både norsk skole og kultur.
Kontakt:
Jarle Naustvik
jarle@sendtbort.no
+47 957 79 112
Pressemateriell:
Pressemelding og bilder fra møte med departementet kan lastes ned her